Gir loven deg rett til å returnere noe du har kjøpt i butikken?
Nei, og dette er den mest utbredte misforståelsen. Fem-virkedagers angreretten i henhold til artikkel 16 i lov 17.250 gjelder for tilbud som gis utenfor et forretningslokale, via post, telefon, TV, datamaskin eller lignende: nettkjøp, kjøp via telefon eller i en kiosk. Økonomidepartementet oppsummerer det i én setning: i en fysisk butikk kunne forbrukeren se produktet, derfor gjelder ikke angreretten. Så hvis du kjøpte noe i butikken og størrelsen ikke passet, du ikke likte fargen, eller du rett og slett ombestemte deg, forplikter ikke loven bedriften til å akseptere produktet eller refundere pengene dine. Det som avgjør din sak er to andre ting, som ofte taler mer i din favør enn du kanskje tror: byttepolitikken som annonseres av bedriften selv, og den lovbestemte garantien hvis produktet er defekt. Hvis kjøpet var på nett, gjelder ikke denne veiledningen for deg: i så fall gjelder fem-virkedagersperioden, med unntakene som er oppført i artikkel 16 bis.
Gå til en del av guiden
Hva tvinger handel: politikken som ble annonsert
Økonomi- og finansdepartementet (MEF) gjør utgangspunktet klart: innenfor rammen av sin forretningspolitikk bestemmer leverandøren fritt om de vil godta retur eller bytte, og kan velge å ikke gjøre det. Denne policyen må imidlertid kommuniseres tydelig til kjøperen før transaksjonen, og også til mottakeren av produktet, for eksempel når det er en gave. Når den er kunngjort, er den bindende: Artikkel 14 i lov 17.250 slår fast at all informasjon som formidles på noen som helst måte forplikter leverandøren som bestilte formidlingen. I praksis: Hvis skiltet i kassen, kvitteringen eller butikkens nettsted angir at bytte aksepteres innen tretti dager, kan dette håndheves selv om selgeren forteller deg noe annet. Når et bytte avvises, er det første du må gjøre å ta et bilde av skiltet eller lagre et skjermbilde av den publiserte policyen, inkludert datoen. Hvis butikken aldri har gitt denne informasjonen, har du bedriftens goodwill, ikke en juridisk rett.
Billett, frist og forlik: hva de kan kreve av deg
Innenfor denne friheten lister Økonomi- og finansdepartementet (MEF) opp hva bedrifter kan gjøre: ikke tilby bytte eller retur, begrense dem til produkter som ikke er på salg, alltid kreve kjøps- eller byttekvittering for å behandle dem, og sette en maksimal tidsramme for å gjøre dette. Betingelsen er den samme som før: at du ble informert før du betalte. Derfor er byttekvitteringen du mottar når du kjøper en gave ikke bare et fint tillegg; det er det som lar deg håndheve retningslinjene. Det er en nyanse å forstå angående salgsvarer. Hvis plagget ble merket som salg med en mangel, krever artikkel 19 i loven at dette omstendigheten skal være tydelig og synlig angitt, og artikkel 37 ekskluderer åpenbare mangler som du uttrykkelig aksepterte fra krav. Hvis du uttrykkelig aksepterte mangelen da du kjøpte, kan du ikke lenger kreve erstatning for den. Du kan imidlertid kreve erstatning for en annen mangel som dukker opp senere.
Kupong eller kontanter, og til hvilken kurs gjøres vekslingen?
Tre kriterier fra Økonomi- og finansdepartementet (MEF) løser de fleste tvister som handles over disk. For det første, hvis en butikk gir deg en butikkreditt i stedet for kontanter, kan ikke denne kreditten utløpe: Departementet forklarer at hvis den utløper ubrukt, ville butikken blitt urettmessig beriket, etter å ha mottatt betaling uten å gi noe tilbake. Den samme resonnementet gjelder for gavekort: hvis de ikke brukes, kan ikke butikken beholde pengene. For det andre, hvis du kjøpte en vare på salg, for eksempel med momsrabatt, under Black Friday, eller med kredittkortrabatt, er byttet basert på produktets opprinnelige pris uten rabatt, listeprisen. For det tredje, hvis en refusjon forfaller, er beløpet den faktisk betalte prisen, ikke listeprisen. Med andre ord: å bytte noe du betalte for med rabatt gir deg kreditt for listeprisen, og å returnere det refunderer det du betalte.
Hvis produktet er defekt, er du ikke avhengig av noen forsikring.
Ovennevnte gjelder bytte av personlige årsaker. Når et produkt har en mangel, er situasjonen annerledes, og et skilt som sier «ingen bytte» beskytter deg ikke: Ved manglende overholdelse gir artikkel 33 i lov 17.250 deg muligheten til å velge mellom å kreve oppfyllelse, akseptere et annet produkt eller reparasjon, eller heve kontrakten med refusjon av det betalte beløpet, justert for inflasjon, pluss retten til erstatning for skader. Valget er ditt, så butikken kan ikke tvinge deg til å akseptere en kupong. Det er imidlertid en frist for å sende inn et krav. I henhold til artikkel 37 utløper krav om åpenbare mangler etter tretti dager hvis produktet ikke er holdbart, og etter nitti dager hvis det er det, regnet fra leveringsdatoen. Skjulte mangler må være åpenbare innen seks måneder og utløpe tre måneder etter at de blir åpenbare. Ved åpenbare mangler avbryter innsending av et skriftlig krav til leverandøren fristen inntil de utvetydig avviser kravet ditt.
Hvordan klage hvis de nekter å veksle pengene dine.
Start med å kontakte butikken direkte og send inn en skriftlig klage: en e-post eller melding som angir hva du kjøpte, når, butikkens annonserte retningslinjer og forespørselen din, legg ved et bilde av skiltet eller et skjermbilde av nettstedet og kvitteringen. Hvis det er en mangel, avbryter denne skriftlige klagen også foreldelsesfristen for åpenbare mangler. Hvis de ikke svarer eller avviser klagen din, kan du sende inn et krav til Forbrukertilsynet på nett på gub.uy. Det er gratis og krever en gub.uy-brukerkonto på mellomnivå, en digital ID, en Abitab digital identitet eller en Antel TuID. Selve prosessen tar omtrent 45 kalenderdager, og du kan sjekke statusen ved å ringe 0800 7005 15 virkedager etter at byrået har sendt klagen din til leverandøren. Før du starter prosessen, er det nyttig å vite hva byrået kan og ikke kan gjøre for deg, da dette vil påvirke forespørselen din: vi forklarer dette på Forbrukertilsynets nettsted.